Huskeliste
Husk på å leve mens du har livet.
Husk på å legge bort harmen og kivet.
Husk å juble en gang i blant.
Husk på å holde på det som er sant.
Husk på å takke for helse og hell -
For ingenting kommer jo helt av seg selv…
Randi S. Nielsen
Husk på å leve mens du har livet.
Husk på å legge bort harmen og kivet.
Husk å juble en gang i blant.
Husk på å holde på det som er sant.
Husk på å takke for helse og hell -
For ingenting kommer jo helt av seg selv…
Randi S. Nielsen
To må man være
To skal man være
for på livsveien vandre,
to for å hjelpe
og støtte hverandre
Vil man at en ting
skal vare, må man streve
med å spare, men om
kjærlighet på jord
gjelder omvendt
dette ord.
hvis man vil at den
skal vare, må man
gi og ikke spare
To skal man være
for på livsveien vandre,
to for å hjelpe
og støtte hverandre
Vil man at en ting
skal vare, må man streve
med å spare, men om
kjærlighet på jord
gjelder omvendt
dette ord.
hvis man vil at den
skal vare, må man
gi og ikke spare
En ny dag!
Jeg har fått en vakker gave. En ny dag som kun er min. Det er opp til meg å velge hva jeg bruker gaven til.
Dagen står der i min dørsprekk, venter på å komme inn. Full av blanke, rene sider med all verdens farger til. Hvordan kan jeg best utnytte denne gaven jeg har fått?
Jeg må velge varme farger, ikke farge arket grått. Jeg vil bruke dagens timer til å være positiv.
Glede mennesker jeg møter Gi oppmuntring og smil. Uansett så må jeg huske at når dagen er forbi, har de ting jeg sa og gjorde tråkket opp en sti.
Det er opp til meg å styre hvor den stien fører hen. Ønsket er at du som ser den kan se sporet av en venn…..
( Ukjent )
Jeg har fått en vakker gave. En ny dag som kun er min. Det er opp til meg å velge hva jeg bruker gaven til.
Dagen står der i min dørsprekk, venter på å komme inn. Full av blanke, rene sider med all verdens farger til. Hvordan kan jeg best utnytte denne gaven jeg har fått?
Jeg må velge varme farger, ikke farge arket grått. Jeg vil bruke dagens timer til å være positiv.
Glede mennesker jeg møter Gi oppmuntring og smil. Uansett så må jeg huske at når dagen er forbi, har de ting jeg sa og gjorde tråkket opp en sti.
Det er opp til meg å styre hvor den stien fører hen. Ønsket er at du som ser den kan se sporet av en venn…..
( Ukjent )
DE NÆRE TING
Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting,
det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted.
Du syns dine dager er usle og grå,
hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingen ting vokse og intet gro.
Gå inn i din stue, hvor liten den er,
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.
Den lykken du søker bak blående fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.
Tekst: Arne Paasche Aasen.
Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting,
det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted.
Du syns dine dager er usle og grå,
hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingen ting vokse og intet gro.
Gå inn i din stue, hvor liten den er,
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.
Den lykken du søker bak blående fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.
Tekst: Arne Paasche Aasen.
Den annsamme – dikt av Jan Magnus Bruheim
Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter
dei ansar han aldri på.
Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.
Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar har det vorte av?
Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.
Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter
dei ansar han aldri på.
Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.
Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar har det vorte av?
Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.











